Kulturmannen

Foto: Wasfi Akab

En viss tilårskommen komponist skjenket meg villig med vin på en etterfest etter en konsert vi hadde gjort med stykkene hans. Jeg var omtrent 22. Han siterte Amalie Skram.

Jeg hadde nok en slags rå sårbarhet på den tiden som kunne virke tiltrekkende på et aldrende kunstnersinn. Vinen tok jeg, men gjorde narr av flosklene han ville sjarmere meg med. Det var sånn jeg var på den tiden. Etterhvert mistet han interessen. Mistet jeg med det noen muligheter som jeg ville fått hvis jeg hadde smigret ham?

Nei, det tror jeg ikke, ikke i det hele tatt.

Et par år senere var det en sangerkollega som ble utsatt for en lignende, men mer innstendig oppmerksomhet fra en annen tilårskommen komponist. Hun var hyggeligere mot ham og fikk et renn av e-post i etterkant med pseudo-intime betroelser. Noe hun synes var ganske pinlig. Etter en liten periode hvor hun svarte ham, av ren høflighet (og kanskje litt av forfengelighet), avsluttet hun det. Har dette hatt noen effekt på karrièren hennes?

Ikke i det hele tatt.

Fragile egoer

Kulturmennene vil så gjerne ha bekreftelse og emosjonell intimitet, men de har ikke modenheten til å takle det. De har et stort sort hull i sjela, som krever oppmerksomhet og lindring. Istedenfor å jobbe seg gjennom problemene sine som ordentlige folk, så prøver de å fylle hullet med beundring. Grunnen til at de skriver, eller lager kunst, er ofte fordi de vil folk skal lese dem og se dem, beundre dem, gi dem anerkjennelse og elske dem. Men elske selv, det kan de ikke.

Egoene deres er ekstremt fragile! Som barn. Derfor søker de kvinner de kan holde på avstand. Som beundrer dem på et vis. Unge, lett påvirkelige, uten erfaring, som ser opp til dem og nærer deres grandiose forestillinger om dem selv.

Kvinnene tror de én gang vil få noe tilbake. Det gjør de ikke. De mister seg selv i ventingen, blir usikre og nevrotiske. Vil at mennene skal forstå, se. Vil ha en oppreisning, en anerkjennelse av hvor mye de har gitt.

Ansvar

Det er lett å kritisere kulturmannen, gjøre narr av ham og le av hvordan han opptrer så barnlig. Vi vil at han skal se seg selv, ta ansvar for hvor dårlig han har oppført seg. Henge bjelle på ham så han ikke utnytter andre. Men vi må ikke glemme de som gir kulturmannen betydning og makt.

Vi har et ansvar selv. Som unge kvinner. Et ansvar for ikke å mate kulturmannens beundringsbehov. Selvfølgelig, en 17-åring som knapt har opplevd oppmerksomhet fra mannekjønnet har muligens ikke så mye å stille opp med om en kulturmann valser inn og vil annektere henne som muse. Men er du i tjueårene og er voksen med utdannelse, da må du selv ta ansvar for hvem du inngår i romantiske relasjoner med. For vi  ikke mate kulturmannens ego for å komme noen vei i kulturlivet.

Finn en egen posisjon

Innse at du har makt selv, kvinne! Du har ditt eget lys, og har makt til å si at en kunstners virke ikke gir dem dispensasjon til å behandle andre mennesker dårlig. Du har makt til å si at noen er personlig patetisk, selv om de er gode til å spille eller skrive bøker eller male. Kulturmannen har bare betydning så lenge du gir ham den. Du trenger ham ikke, du trenger bare deg selv.

Et nittitalls enhitsvidunder og en god metafor i Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Roen er under vann.
Foto: Tim Parkinson, flickr

Det er bare stressende å prøve å holde seg på overflaten, det er mye finere å stå støtt på bunnen, uten å synke ned i hull, stå med føttene i tang og sand, se solstrålene glitre gjennom havoverflaten.

Vi snakker ofte om overfladiske mennesker, og om dype mennesker. De dype menneskene tenker vi er flinke til å snakke om følelsene sine, mens de overfladiske, de snakker om interiør.

Det handler ikke om det.

For å holde deg på overflaten må du svømme og kave, hele tiden. Du er på vei et sted. Opp, eller bort. Og du ser ikke det som ligger under. Det er derfor du kaver sånn. Det gjør deg urolig å ikke vite hva som er under, samtidig vil du ikke se.

Fra bunnen er alt synlig. Ser du ned, ser du tangen som bølger rundt bena dine, sandkorn du virvler opp mellom tærne. Ser du opp, ser du menneskene som kaver. Bekymrer seg for små krusninger på overflaten. Mens du kjenner dønningene, de bølger gjennom deg, du står stille.

Gå til bunns med deg

Det er veldig få mennesker hun vil gå til bunns sammen med, og han er ikke en av dem.

Jeg tok hånda di da du kavet der oppe på overflaten, og du grep den hardt.

Du ville ikke kave. Ikke egentlig, du visste bare ikke hvordan å synke ned, slippe taket i det der oppe for godt. Du var redd du ville havne i mudder. At vannet rundt deg ville bli mørkt av møkk og få deg til å forsvinne. Da så du meg her i dypet og vannet var klart og rolig. Du sluttet å kave.

Men vi treffer ikke bunnen på samme sted, du og jeg. Du liker deg der borte ved korallene, med fisker og rare skjell. Jeg står her i sanda. Noen ganger vinker du derifra, viser meg en spesielt fargerik fisk. Jeg smiler tilbake.

Politikere må også levere

Hvis Siv Jensen og Fremskrittspartiet kommer til makten i høst blir det hårda bud for kunstnere som overlever på statsfinansierte prosjekter. Ifølge Fremskrittspartiets handlingsprogram står det at «…publikums begeistring vil i stor grad være avgjørende for hvilke kunstformer som vil overleve.»

Men hvorfor er det bare kulturlivet som rammes av dette kravet? Bør ikke politikere også kunne vise til resultater på bakgrunn av egen politikk? De sitter tross alt med sugerøret direkte nedi statskassa.

Resultatfokus

Politikk må være for det store publikum; velgerne. Utretter ikke politikerne noe som er direkte nyttig for velgerne, har de heller ingen verdi. Nå finnes ordninger som gjør at man ikke trenger å gjennomføre partiprogrammet sitt i praksis.

Det er ofte sånn at jo mer populistisk man er, jo mer oppmerksomhet får man som politiker. Uten at velgerne noen gang ser noen konkrete resultater av mediautspillene. Det genererer massevis av klikk og tabloid oppmerksomhet, men det er ikke dermed sagt at det bidrar til verdiskaping i samfunnet.

Stortingsrepresentanter i opposisjon, som Siv Jensen, hever en sikker inntekt selv om de bare jabber med kjeften og ikke setter politikken sin ut i livet. Men dette må være unntaket, det kan ikke være nok å spille på. Alle andre næringer og yrkesutøvere må faktisk levere.

Privatfinansiert

Å kutte lønnen til stortingsrepresentanter over statsbudsjettet er riktig. Istedenfor lønn kan politisk virksomhet blant annet gi momsprivilegier og økt skattefradrag for private givere. Samlet sett vil dette gi mer penger til politikken. Nå har vi politikere som er avhengige av å fri til velgernes mest smålige følelser for å vinne popularitet. Dette er ikke noe jeg bare påstår, dette har vi sett i alle medier i sommer. Fra alle partier.

Det gjelder å få inn en armlengdes avstand mellom politikerne og politikken. Hvorfor må de to tingene henge så tett sammen som de gjør idag? Dette vil gi politikken mye mer penger og mye mer mangfold. Og oss velgere slipper kanskje unna litt av gnålet deres.

 

Anders Behring Breivik – Manifest, II

Siden jeg skrev det forrige innlegget mitt om manifestet har jeg fått SJUKT mye treff. De fleste søkene jeg får er av typen «manifest sammendrag» og «manifest utdrag». Det er tydeligvis veldig mange som har lyst til å vite hva som står i manifestet, og som kanskje ikke har tid eller lyst til å pløye seg gjennom 1500 sider. Klikkhore som jeg er, er derfor min umiddelbare reaksjon å skrive mer om det. Også fordi jeg tror det er mange som nå prøver å forstå og akseptere det som har skjedd, og at å vite hva som står i manifestet kan være et ledd i den forståelsen.

Men… her oppstår det et lite moralsk dilemma. Selv har jeg ca 1000 års utdannelse innen humaniora-fag, med hovedvekt på litteratur og tekstanalyse, og har derfor gode forutsetninger for å forstå at det som står der er fullt av selvmotsigelser og konklusjoner trukket på sviktende grunnlag. Ja, jeg vil gå så langt som til å si en hengemyr av et grunnlag. Jeg kan ikke kontrollere hvem som leser bloggen min, og ved å gjengi deler av manifestet risikerer jeg alltids at noen unge eller lett påvirkelige mennesker kan ta manifestet for god fisk. På den annen side er det bedre at disse får en gjengivelse via en kritisk stemme, enn om de eventielt skulle finne manifestet et annet sted hvor det kanskje blir fremstilt i et bedre lys. Så, jeg følger oppfordringen fra Andreas Wiese, og skriver mer. Jeg vil imidlertid understreke – med en fire fem streker – at dette virkelig ikke er god fisk. Det er fisk som stinker reker og gamle egg.

Listomania

Store deler av kompendiet består av lister, oppramsinger og oversikter. Her er alt mulig fra lister over jordbruksprodukter man kan dyrke på gården man bruker som dekkoperasjon, hvilke steroider som fungerer på hvilke måter, helt til oversikter over hvordan mafiaen er organisert i forskjellige europeiske land. En av disse listene beskriver krigen Breivik mener kommer til å utfolde seg frem mot år 2083:

European Civil War, Phase 1 – 1999-2030
– Islam, 2-30% based on country
– Open source warfare, military shock attacks by clandestine cell systems.
– Further consolidation of conservative forces.

European Civil War, Phase 2 – 2030-2070
– Islam, 15-40% based on country
– Consolidation continues, more advanced forms of resistance groups.
– Preparation for pan-European coup d’états.

European Civil War, Phase 3 – 2070-2083
– Islam, 30-50% based on country
– Pan-European coup d’états. Cultural Communism/multiculturalism defeated in the first European country followed by the rest.
– The implementation of a Cultural Conservative political agenda begins.
– Execution of cultural Marxist/multiculturalist category A and B traitors initiated. Deportation of Muslims initiated.

Han ser altså for seg at Europa er i krig. Nå. OK? Hvis Norge er i krig akkurat nå, så er det isåfall en krig hvor de eneste våpnene er kjærlighet og omtanke og hvor målet er å klemme fienden ihjel. Jeg har aldri sett så mye klemming på riksdekkende TV noengang.

Isolasjon

Hvordan en kan holde seg unna søkelyset til sikkerhetstjenesten blir også utførlig beskrevet i en lang oversikt. En av tingene som har opptatt pressen de siste to dagene er hvordan Breivik klarte å planlegge og gjennomføre alt dette uten å bli spotta av PST. Senest i februar i år uttalte PST at det bare var et spørsmål om tid før det høyreekstreme miljøet i Norge eksploderte. Likevel finnes navnet «Anders Behring Breivik» bare én gang i arkivene deres. Grunnen til det kan være at han hele tiden systematisk har unngått situasjoner hvor han kan sette seg selv i politiets søkelys:

Surround yourself (either online or in real life) with people who support your political ideology but who at the same time does not jeopardise your security in any way. You should therefore avoid any affiliations with known extremists or such groups as they are most likely flagged (individuals and groups who are monitored by your national intelligence agency on so called “watch lists”). The reason why you should surround yourself with “moderate sympathisers” is because you will need a minimum of moral support.

Knights Templar

En annen ting som har opptatt mediene er denne «ridderordenen» som Breivik kanskje, eller kanskje ikke, er en del av. Er det noen sannhet i dette om de «to andre cellene» som skal finnes i Norge, for ikke å snakke om ytterligere celler andre steder i Europa? I den tredje delen av dokumentet beskriver Breivik stiftelsen av ordenen:

Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici – PCCTS (the Poor Fellow-Soldiers of Christ and of the Temple of Solomon), the Knights Templar was re-founded in London in 2002 by representatives from eight European countries, for the purpose of serving the interests of the free indigenous peoples of Europe and to fight against the ongoing European Jihad (referred to as the “third Jihad”). The Knights Templar was re-founded as a pan-European nationalist military order and a military/criminal tribunal with two primary objectives. The order is to serve as an armed Indigenous Rights Organisation and as a Crusader Movement (anti-Jihad movement). The founding session (two meetings consisting of 4 founding members and host as a security precaution) was held in London, United Kingdom – Apr, 2002.

We train to kill but that doesn’t mean we love violence. We use violence only for self defence, as pre-emptive actions and as a last option.

Og for å beskrive hvordan ridderne skal operere kommer han med nok en liste:

· Oppose all hate-ideologies; communism (anti-individualistic), cultural Marxism/multiculturalism (anti-European), Islam (anti-kafr) and national socialism (anti-Jewish).
· 100 year plan to contribute to seize political power in Western European countries currently controlled by anti-nationalists (cultural Marxist/multiculturalist regimes). Bring freedom and cultural and demographical sustainability to all Europeans
· Serve and protect the indigenous peoples of Europe and all other loyal and patriotic European individuals
· Preserve European culture, traditions and heritage
· Stop the ongoing European cultural and demographical genocide facilitated by the cultural Marxists/multiculturalists, suicidal humanists, and capitalist globalist elites
· Prevent the deconstruction of Christendom in Europe
· Prevent further Islamic demographic warfare – disallow the Muslim invasion/colonisation of Europe
· Repulse Islam from Europe by the initiation of future deportation campaigns
· Effectuate punishment for Western European cultural Marxist/multiculturalist/globalist perpetrators for crimes committed against the indigenous peoples of Europe
· Oppose and defeat the Multiculturalist Alliance (MA 100) in Europe using any and all means necessary
· Support Israel’s fight against Jihad
· Liberation of the Middle East Christians from Islamic rule
· Virtues such as the willingness to martyr oneself for the cause, the exercise of discretion, voluntary poverty and devoted obedience to the principles are mandatory for all Justiciar Knights
· Honour the wishes and memories of our forefathers, who secured European security and prosperity in the past
· Follow the PCCTS’s mantra – “Martyrdom before Dhimmitude”.

Breivik bruker også en del plass på en liste, komplett med bilder, over hvilke medaljer og utmerkelser man kan motta som medlem i KT. Han har laget et helt system av æresbevisninger av typen «Distinguished Saboteur Master Commendation» og «Distinguished Destroyer of cultural Marxism Commendation». Det ser ut som han har gitt seg selv tittelen «Justiciar Knight Commander». Det er iallefall det merket han har på uniformen på bildet de fleste nå har sett.

Morbid lek

Min første assosiasjon til alle disse listene og oversiktene, er lekene jeg pleide å leke med søstra mi da vi begynte å bli for gamle til å leke med dokker. Kanskje da vi var ti-tolv år? Vi begynte å leke leker der vi skapte oss et helt nytt liv og en ny identitet. En stor del av leken var å planlegge og skape den virkeligheten vi skulle bo i. Vi valgte oss nye navn, ofte lange intrikate navn som vi skrev ned på fiktive fødselsattester. Vi tegnet huset vi skulle bo i, og lagde kart av området rundt, komplett med veinavn og imaginære naboer. Vi diktet opp detaljerte familiehistorier til personene vi ville være, ofte med romantisk tilsnitt av typen «foreldreløs som egentlig viser seg å være prinsesse». Systematisk skapte vi oss en ny verden vi synes var spennende og laget all mulig slags dokumenter som kunne høre til i denne verdenen. Jeg har fortsatt noen karakterutskrifter fra vår imaginære skole.

Det morsomste med leken var ikke det å leke at jeg var en annen, men det å planlegge at jeg var en annen og å dokumentere og forberede meg på å være denne andre personen. Det var sjelden vi kom så langt som til faktisk å leke leken, for det var så gøy bare å skrive ned alt. Jeg ser for meg at det er noe av den samme mekanismen som har tatt overhånd for Breivik. I kombinasjonen mellom litt for mye World of Warcraft og overdreven tidsbruk på høyreradikale blogger, har det vokst frem en hel alternativ og romantisk verden han har villet dokumentere. Han fremstiller seg selv som en høvisk ridder, en Don Quijote, hvis mål er å redde vestlige jomfruer fra å bli besudlet av de svartmuskede maurerne, men istedenfor esel og sverd har han bomber og maskingevær. Hele manifestet er som en slags forberedelse til den leken han planlegger å leke når han har jagd alle Muslimer ut av Europa. For først da kan moroa begynne. Men han skjønte aldri at det bare var en lek.

Anders Behring Breivik – Manifest

Som mange andre nordmenn sitter jeg nå og pløyer meg gjennom Anders Behring Breiviks Manifest. Jeg leser generelt ganske sakte, så det er ikke alle delene jeg kommer til å bruke like mye tid på. Derfor går det mest i skumming og lesing av overskrifter, samt et avsnitt her og der.

Det virker imidlertid ikke som om jeg går glipp av så mye ved å hoppe over lange avsnitt og noen ganger hele kapitler. For hver gang jeg finleser en paragraf eller et par sider, så får jeg følelsen av at dette har jeg da lest før. Jeg har lest akkurat det samme, formulert ved hjelp av den samme retorikken før.

Men hvor har jeg lest dette før? Jo, naturlig nok, i bloggkretsen som Breivik selv var en del av og hentet inspirasjon fra. Jeg har også lest de samme formuleringene i kommentarfeltene på alle nettavisene (kanskje har jeg til og med lest noe han har skrevet selv, hva vet jeg?), og jeg har hørt (riktignok langt mer moderate) versjoner av det som står her fra høyrevridde politikere.

Ikke gal manns verk

Som mange allerede har sagt, så er ikke dette gal manns verk. Manifestet er et 1500-sider langt sammendrag, eller kompendium, av det Breivik mener det er nødvendig å vite for å forstå hvordan verden egentlig henger sammen. Alt er systematisk og oversiktlig, om enn litt amatørmessig formidlet. Og som sagt, så ligner dette skremmende på mye jeg har lest før. Breivik har samlet sammen bruddstykker av informasjon fra alt fra seriøs forskning til tendensiøse bloggere for å lage seg en teori om nesten alt. Her er alle områder dekket: historie, politikk, feminisme, antropologi, demografi, litteraturteori, sosiologi… alt mulig.

Jeg har kommet ca til side 500, og foreløpig er det et par begreper Breivik bruker en del plass på: Mainstream Media (MSM), marxisme, dhimmitude, taqiyya og ideen om Eurabia og det han kaller EUSSR.

MAINSTREAM MEDIA (MSM): dette er en fellesbetegnelse for alle medier som, ifølge Breivik, ikke vil sende eller trykke saker om det han mener er sannheten. Disse ekskluderer konsekvent alt og alle som presenterer et negativt syn på muslimer. De forfekter også marxistiske og kulturradikale idealer.

Protecting their press/propaganda hegemony is one of their primary goals and is a concealed form of dictatorship rule which is unknown to 90% of patriotic Europeans.

MARXISTER: disse styrer den vestlige verden idag. Ifølge Breivik gjennomsyrer marxistiske idealer alle deler av samfunnet fra media og politikk til utdannelse og barneoppdragelse. Marxistenes mål er å dekonstruere og forkaste tradisjonelle vestlige verdier og gi rom for multikulturalisme (et annet skjellsord). Marxistene er relativister og skaper derfor rom for islamifisering.

Marxism/internationalism/globalism/multiculturalism is an ideology designed to deconstruct European traditions, cultures, identities and even nation states while nationalism is the anti-thesis. In order for the internationalists to succeed they have combined this political deconstruction with mass-Muslim immigration.

EUSSR: EU + USSR. Dette er en fiffig måte å beskrive hvordan Europa har blitt marxistifisert. EU er visstnok like marxistisk som gamle Sovjet.

EURABIA: Den fremtidsvisjonen Breivik ser for Europa. Siden marxistene er multikulturalister lar de Islam og muslimer gradvis slippe til. Marxistene forstår ikke, eller vil ikke forstå, at dette er et ledd i å islamifisere vesten og snart er landene i Europa blitt muslimske kolonier.

As we all know, the root of Europe’s problems is the lack of cultural self-confidence (nationalism). Most people are still terrified of nationalistic political doctrines thinking that if we ever embrace these principles again, new “Hitler’s” will suddenly pop up and initiate global Armageddon…

DHIMMITUDE: Avledet av dhimmi, som er en ikke-muslim som lever i en stat styrt av Sharia-lovgivning. Dhimmitude får et negativt fortegn når ikke-muslimer blir tvunget til å tilpasse seg Islam for eksempel i europeiske land, noe Breivik mener skjer kontinuerlig.

TAQIYYA: Hvordan en muslim kan skjule sin tro og egentlige overbevisning. Breivik mener muslimer lyver ved å si at Islam er en fredelig religion, når den egentlig er basert på voldelige prinsipper.

Has the world gone crazy or is there a master plan that the super powers have in mind so intricate that the common people cannot comprehend?

Alle disse aspektene får han så til å passe inn i en overordnet idé om at det finnes en intensjon bak hvordan samfunnet fungerer. Han argumenterer hele tiden som om det skulle finnes en slags gudelignende sjefsmarxist som har kontroll over alle aspekter ved europeisk politikk, utdannelse og kulturliv. Denne allvitende entiteten har iverksatt en ond plan for å ta rotta på de riktige kristne verdiene, og vil innføre Islam. Det er denne marxismen han vil til livs, koste hva det koste vil.

Det rasjonelle vanvidd

Breivik er ikke alene om dette verdensbildet. Som sagt, så har jeg hørt dette mange, mange ganger før. Men det er en ENORM forskjell på å skrive ut sin frustrasjon over det politisk korrekte Norge på diverse nettforum og det å ta livet av nesten hundre mennesker. Og det er dette som plager meg mest akkurat nå. Hvor går egentlig det skillet? Hvor trekkes grensen mellom en ekstremist i ordet, og en ekstremist som har gjort ordet til handling og tar alt bokstavelig?

If my country was on the forefront for ”delaying” Islamisation it would obviously be counter-productive to launch attacks against that particular regime first. Norway is perhaps the most suicidal of all Western European countries today. We are on the forefront in the propagation of ”self-annihilation” policies such as dialogue and appeasement toward Islam. The country has also created a tradition to use the Nobel Peace Prize as a tool for Islamic appeasement efforts. I have no moral reservations whatsoever against participating or leading military operations against Norwegian Category A and B traitors as it is the most basic of human rights to defend your people against genocide.

Han oppfatter altså seg selv som en slags redningsmann for sitt folk. Han gjør ikke disse tingene fordi han er ond, men derimot fordi han er god. Selv mener han bare godt. Etter ni år og nitid studie av alt mellom himmel og jord, vil han gjerne opplyse oss og få oss til å forstå at vi tar feil når vi stemmer på sosialister. Problemet er at han er så sannhetssøkende og fornuftig at han rasjonaliserer seg langt inn i galskapen.

De fleste som har tatt ex-phil har fått med seg det filosofiske eksempelet som illustrerer punktet der utilitarismen bikker over i galskap. Hvis vi har fire syke mennesker, en er blind, en er hjertesyk, en trenger en nyre og en trenger en lever. Så har vi én frisk person. Rasjonelt sett er det mer formålstjenlig å drepe den friske personen og gi organene hans til de fire syke, for da sitter vi igjen med fire friske mennesker fremfor én frisk og fire syke. Rent kvantitativt vil det være bedre med ett dødt menneske og fire friske, enn én frisk og fire syke. De fleste av oss vil likevel ikke treffe dette valget, nettopp fordi det føles feil. De fleste har respekt nok for liv til at vi klarer å legitimere å ta dette ene livet selv om det skulle resultere i fire friske mennesker. Vi ville heller prøve å hjelpe de fire syke på andre måter.

Det virker som om det er omtrent her at Breivik har rasjonalisert vekk alt som heter respekt for menneskeliv og derfor ikke har sagt stopp der andre ville det. Han har forfulgt tankerekka til sin ytterste konsekvens og valgt å ta livet av 93 friske mennesker for potensielt å kunne gi det han selv tror er hjelp til millioner som han mener lever i et sykt samfunn.

Jeg har skrevet mer om manifestet her.

Første innlegg, hurra!

Jippi! Annika har en blogg.

  • Hvorfor det, egentlig? Jo, for det første, fordi hun aldri klarer å la være å mene noe om alt og alle, og hvilket forum fungerer da bedre enn en blogg? For det andre, fordi blogg er den nye CV’en, og uten en interessant CV kommer man ikke langt.
  • Hva skal bloggen handle om? Den skal handle om bøker. Også kanskje litt om andre kulturting og tang? Vi får se.
  • Hvor ofte blir den oppdatert? Forhåpentligvis hver gang jeg har lest en ny bok!

Dette blir gøy!